Natten er den tunge tiden av døgnet, den tyngste. Alle tanker som presser på, setter seg fast.
Alle spørsmål som det ikke finnes svar på. Det siver fram...
Natten kan også være en god tid, har trolig løst de fleste problemer da. Tror jeg.
Det jeg strever mest med er å komme meg i seng, klare å finne seng før morgen...
Lakenskrekk har jeg hørt om, må være det jeg lider av.
Et alternativ er at jeg er sliten av nettene og gruer meg til nye netter.
Det ordner seg på ett eller annet vis. Tror jeg eller tror jeg ikke?
Det er ikke alltid det ordner seg, i allefall ikke slik jeg vil at det skal bli.
Alle mine tanker, ønsker, håp og drømmer kan ikke hjelpe mannen min frisk. Kjæresten min.
Han forsvinner litt etter litt for meg, i sin Alzheimer-verden...
En grufull verden, en grufull sykdom.
Kjenner meg sørgende, det er som hjerte brister, finnes neppe noen tårer igjen.
Alt har skjedd og skjer så fort...
Kjenner det er vanskelig, helt umulig å ikke la tankene gå til kjære mannen min.
Savner han så inderlig her hjemme.
Er kjipt å være syk selv nå, har liten mulighet til å hjelpe han jeg elsker.
Dette blir en ny natt med tanker og i morgen skal jeg besøke kjæresten min.
Han spør etter meg, spør etter kona si. Glad fordi han spør, det kan fort skje at det forsvinner.
Jeg tar vare på alle de gode stunder og øyeblikk som dukker frem inni mellom.
Viktige å ta vare på de gode minner, nå mer enn før 🌹🌹🌹
#tanker #tankerinatten #kjæreste #mannenmin #syk #alzheimer
