Det nærmer seg!!!
August altså!
Tid for kontroll av hjernesvulsten.
Er spent på om den har endret seg.
Jeg har mer trykkubehag, mer vondt.
Jeg er ikke helt rolig for denne kontrollen.
Det er ikke bare positivt med Gammakniven.
En av de negative tingene,
er denne ventetiden.
Det å vente i måneder for å få vite om gammakniven har vært til hjelp!
Jeg skulle gjerne hatt et raskere svar.
Men slik er det ikke, jeg må bare bruke tålmodigheten...
Tiden går fort når jeg ser tilbake.
Men det har vært en litt rar tid i år.
Jeg har aldri brukt så mye tid i ro på sofaen.
Men det er heldigvis bedre nå, jeg blir ikke fullt så fort sliten.
Glad for det.
Ute regner det, det er en ganske våt og ikke særlig varm sommer.
Jeg vil gjerne ha litt mer sol og fint vær.
Alt blir så mye lettere og kjekkere når sola skinner.
Men varmen trenger jeg ikke så mye av denne sommeren.
Jeg har merket at jeg tåler varm,en veldig dårlig nå.
Får trykksmerter og vondt i hodet fort da.
Ser ikke ut som jeg trenger å være redd for varmen eller sommeren :(
tirsdag 17. juli 2012
fredag 13. juli 2012
Livet er som en berg og dalbane!
Livet er ofte som en "berg og dalbane" og jeg liker ikke å kjøre den!
Men det er ikke så mange valg her i livet!
Det er å ta det eller "stikk"!
Derfor blir jeg med på berg og dalbane turen, selv om jeg slett ikke liker den!
Ta det eller la være!
Det er slik det blir med livet.
Tar jeg ikke, da lever jeg ikke.
Men på en berg og dalbane går turene både opp og ned.
Jeg holder fast ved turene opp, så godt jeg klarer :)
Det er oppturene som er høydepunktene!
Det er på høyden det er flottest skue!
Det er da det er mest å se, mest å glede seg over!
Ned i dalene er det ikke så mye å glede seg over, kan lett bli litt trist der.
Dalene i livet, kan være både tunge, slitsomme, triste og vonde...
Det er da det er viktig å huske på oppturene som vil komme!
Og det er da det slett ikke er så eltt å huske på de oppturene!
Eller å tro de vil komme!
Det er dette som er å leve!
Vanskelige livet!
Livet som smerter og gjør så vondt, på mange måter!
Men også livet som gir gleder og latter :)
Det er å leve den delen og :)
Noen ganger kommer både latter og gråt, først det ene så det andre.
Gråten som går over i latter, er den beste :)
Glede, latter og humor er som den beste medisin for meg :)
Nei, den får ikke hjernesvulsten til å forsvinne!
Men det gjør at jeg klarer å takle dette på en bedre måte!
Joda, jeg går forsatt ned i kjelleren inni mellom.
Men det hadde vært merkelig om det ikke hadde skjedd.
Jeg kommer meg opp igjen raskest mulig, blir ikke der :)
Joda, det går opp og ned her i livet :)
Det sier meg en ting: JEG LEVER !!!
Det er stort, jeg har flere ganger ikke tenkt på annet enn å dø!
Men jeg lever og det vil jeg forsette med!
Men det er ikke så mange valg her i livet!
Det er å ta det eller "stikk"!
Derfor blir jeg med på berg og dalbane turen, selv om jeg slett ikke liker den!
Ta det eller la være!
Det er slik det blir med livet.
Tar jeg ikke, da lever jeg ikke.
Men på en berg og dalbane går turene både opp og ned.
Jeg holder fast ved turene opp, så godt jeg klarer :)
Det er oppturene som er høydepunktene!
Det er på høyden det er flottest skue!
Det er da det er mest å se, mest å glede seg over!
Ned i dalene er det ikke så mye å glede seg over, kan lett bli litt trist der.
Dalene i livet, kan være både tunge, slitsomme, triste og vonde...
Det er da det er viktig å huske på oppturene som vil komme!
Og det er da det slett ikke er så eltt å huske på de oppturene!
Eller å tro de vil komme!
Det er dette som er å leve!
Vanskelige livet!
Livet som smerter og gjør så vondt, på mange måter!
Men også livet som gir gleder og latter :)
Det er å leve den delen og :)
Noen ganger kommer både latter og gråt, først det ene så det andre.
Gråten som går over i latter, er den beste :)
Glede, latter og humor er som den beste medisin for meg :)
Nei, den får ikke hjernesvulsten til å forsvinne!
Men det gjør at jeg klarer å takle dette på en bedre måte!
Joda, jeg går forsatt ned i kjelleren inni mellom.
Men det hadde vært merkelig om det ikke hadde skjedd.
Jeg kommer meg opp igjen raskest mulig, blir ikke der :)
Joda, det går opp og ned her i livet :)
Det sier meg en ting: JEG LEVER !!!
Det er stort, jeg har flere ganger ikke tenkt på annet enn å dø!
Men jeg lever og det vil jeg forsette med!
mandag 9. juli 2012
JEG VIL GRIPE DAGEN :)
En ny dag med SOL og varme :)
Det har blitt noen grader færre ute, enn det var før helga.
Jeg er ikke lei meg for det!
25-25 grader i skyggen,
ble altfor mye for meg.
Det føltes som hodet skulle sprenges,
som om hjernesvulsten krevde ektsra stor plass da!
Det er slik det kjennes ut, når det blir veldig varmt ute.
Ikke bare når det er varmt, - også ved værforandringer,
temperaturskifte, bl.a.
Ligge å sove, er et annet "problemområde"... ++++++
Det er herlig når sola skinner, humøret må bare bli påvirket av det og
hopper opp noen ekstra hakk!
Men det er ikke kun glede da, i går ble det så vondt,
ble så mye trykk i hodet.
Jeg ble bare mer og mer sliten utover dagen.
Det er ikke så ofte jeg gråter,
blir bare ekstra trykksmerter i hodet av det og.
Men i går brast det litt for meg, så tårene trillet.
Da var det godt med min kjære her, det å kunne dele min smerte med han...
Han kan ikke kjenne de smerter og alle vondter jeg har,
men han kan se min smerte og jeg vet han føler så med meg...
Jeg skulle ønske han hadde vært mindre redd og engstelig for meg.
Det er ikke noe all right,
når han er redd for meg og er engstelig for å reise på ferietur sammen.
Nå har ferien begynt å komme på plass.
Har bestil et feriehus, venter på bekreftelse på et annet.
Når den kommer, er det hotell som skal bestilles.
Litt familiebesøk skal det også bli tid til...
Blir flere uker ute på ferietur i år, men i fjor klarte jeg/vi ikke å reise noen sted.
Og neste sommer vet vi ingenting om...
Hvem vet vel det?
Jeg vil gripe dagen i dag, leve i dag :)
Vi skal på ferietur, akkurat slik vi har lyst til og ønske om :)
Dette er i hvert fall utgangspunktet og målet vårt!
Om jeg er hjemme eller på ferietur, jeg ser ikke den veldig store forskjellen.
Mer sliten må jeg regne med... +++...
Jeg vil ta det som det kommer, la hver dag bli så god som mulig!
Denne dagen skal også bli best mulig!
Jeg skal ut i hagen for å pusle litt i dag.
Nyte solen!
Jeg har kjøpt meg en herlig stråhatt!
Den skal få et fint sommerlig bånd, da blir den perfekt :)
Joda, dette blir bra!
Og så må jeg bare godta, når tårene renner...
Men smile er ennå bedre, så nå vil jeg møte dagen med et smil :)
God morgen dagen:)
lørdag 7. juli 2012
Varme + Hjernevulst = ikke sant!
Det er kjekt med sommer og varme,
men ikke denne sommeren!
Tror jeg...
Joda, det er koselig når sola skinner og
jakka kan få pause.
Men jeg skulle ønske smerter og trykket i hodet også ville ta en pause!
Så enkelt er det ikke.
Det har i hvertfall ikke skjedd ennå.
Kjenner meg så sliten, så sliten nå.
Hadde vært godt å sovet et par timer,
men det er ikke fornuftig.
Blir bare ennå vanskeligere neste natt.
Det er meldt mindre varmt i dagene som kommer.
Tror det kan bli bra for meg!
Vil tenke egoistisk akkurat nå!
torsdag 5. juli 2012
Hva NÅ?
Dagene bare forsvinner for meg,
uten at jeg klarer det jeg vil!
Eller det jeg burde ha gjort.
Formen er ikke på topp.
Kjenner meg sliten fra morgen til kveld.
Blir ikke uthvilt...
Nå har jeg hostet i over fire måneder.
Jeg håper på bedring,
men det har bare blitt verre.
Legen har bestil røngen av lunger m.m.
Jeg får litt katastrofetanker,
hva er det nå!
Kjenner jeg blir urolig og litt redd.
Redd det skal være flere steder med svulst/kreft.
Kjenner meg som den pysa nå.
Men jeg tror det er ganske naturlig å være litt urolig og engstelig.
Har timer til røngten om 2 + uker.
Hadde tenkt meg /oss på en ferietur.
Vet ikke om det frister med ferietur, om jeg skal på røngten først.
For to år siden var jeg til MR av hodet/hjernen,
et par dager før vi reiste på tur.
Da kom det telefon fra legen en morgen 2-3 dager etter,
med beskjed om tumor i hjernen...
Redd det skal bli en ny tøff telefon når vi er mange mil herfra...
Det blir neppe det, men redsel for det er her...
Og den vil nok bli her...
Enten blir det å utsette røngten, utsette turen eller
klare å takle røngten i forkant av tur...
Nå vet jeg ikke, lar det ligge noen dager...
Skal ikke ta noen forhastet beslutning,
for se litt hvordan jeg blir de nærmeste dager.
Skal nok finne et svar, som er best mulig...
Det er neppe fornuftig å vente med røngten,
men skal fornuften eller redselen for spøkelser få bestemme?
Jeg vet ikke her og nå!
uten at jeg klarer det jeg vil!
Eller det jeg burde ha gjort.
Formen er ikke på topp.
Kjenner meg sliten fra morgen til kveld.
Blir ikke uthvilt...
Nå har jeg hostet i over fire måneder.
Jeg håper på bedring,
men det har bare blitt verre.
Legen har bestil røngen av lunger m.m.
Jeg får litt katastrofetanker,
hva er det nå!
Kjenner jeg blir urolig og litt redd.
Redd det skal være flere steder med svulst/kreft.
Kjenner meg som den pysa nå.
Men jeg tror det er ganske naturlig å være litt urolig og engstelig.
Har timer til røngten om 2 + uker.
Hadde tenkt meg /oss på en ferietur.
Vet ikke om det frister med ferietur, om jeg skal på røngten først.
For to år siden var jeg til MR av hodet/hjernen,
et par dager før vi reiste på tur.
Da kom det telefon fra legen en morgen 2-3 dager etter,
med beskjed om tumor i hjernen...
Redd det skal bli en ny tøff telefon når vi er mange mil herfra...
Det blir neppe det, men redsel for det er her...
Og den vil nok bli her...
Enten blir det å utsette røngten, utsette turen eller
klare å takle røngten i forkant av tur...
Nå vet jeg ikke, lar det ligge noen dager...
Skal ikke ta noen forhastet beslutning,
for se litt hvordan jeg blir de nærmeste dager.
Skal nok finne et svar, som er best mulig...
Det er neppe fornuftig å vente med røngten,
men skal fornuften eller redselen for spøkelser få bestemme?
Jeg vet ikke her og nå!
Abonner på:
Innlegg (Atom)