TANKER I NATTEN 🌝💙

Natten er den tunge tiden av døgnet, den tyngste. Alle tanker som presser på, setter seg fast.
Alle spørsmål som det ikke finnes svar på. Det siver fram...

Natten kan også være en god tid, har trolig løst de fleste problemer da. Tror jeg.
Det jeg strever mest med er å komme meg i seng, klare å finne seng før morgen...
Lakenskrekk har jeg hørt om, må være det jeg lider av.
Et alternativ er at jeg er sliten av nettene og gruer meg til nye netter.

Det ordner seg på ett eller annet vis. Tror jeg eller tror jeg ikke?
Det er ikke alltid det ordner seg, i allefall ikke slik jeg vil at det skal bli.

Alle mine tanker, ønsker, håp og drømmer kan ikke hjelpe mannen min frisk. Kjæresten min.
Han forsvinner litt etter litt for meg, i sin Alzheimer-verden...
En grufull verden, en grufull sykdom. 
Kjenner meg sørgende, det er som hjerte brister, finnes neppe noen tårer igjen.
Alt har skjedd og skjer så fort...

Kjenner det er vanskelig, helt umulig å ikke la tankene gå til kjære mannen min.
Savner han så inderlig her hjemme.

Er kjipt å være syk selv nå, har liten mulighet til å hjelpe han jeg elsker.
Dette blir en ny natt med tanker og i morgen skal jeg besøke kjæresten min.

Han spør etter meg, spør etter kona si. Glad fordi han spør, det kan fort skje at det forsvinner.
Jeg tar vare på alle de gode stunder og øyeblikk som dukker frem inni mellom.
Viktige å ta vare på de gode minner, nå mer enn før 🌹🌹🌹

#tanker #tankerinatten #kjæreste #mannenmin #syk #alzheimer 

JEG ER STERK OG IKKE ET OFFER

Tidligere, altså for noen år tilbake, trodde jeg alt ville bli bedre!
Eller håpet og ønsket, er trolig mer rett.

Når det meste i livet går skeis og mer til, 
da er det fornuftig med håp, ønske om å få det bedre...

Når siste runde i retten var over, da kunne alt vært over....
om jeg trodde på julenissen så...
Livet er ikke så enkelt.

Etter mange år med vold, overgrep, de jævligste ting,
banka opp og utsatt for mest mulig smerte. 
Bare fordi den drittsekken skulle "nyte sine lyster"... 
En gal idiot som trodde han var noe, virkelig noe...

Han fikk noen år i buret og mistet yrket sitt for alltid.
Lettvint for han.

Jeg har fått livet mitt ødelagt, både psykisk og fysisk.
Familien min ble ødelagt.

Hver natt kommer marerittene og flash back på dagtid,
pluss alt det andre vonde som jeg ikke kommer vekk fra.

Offer kalles jeg og det er vel rett.
Men jeg vet ikke om jeg vil kalles et offer.
Jeg traff på en klin kokos idiot av en mann,
En som trodde han var på lik linje med Gud sånn ca...

Jeg lever, jeg overlevde alt da.
Og jeg har overlevd alt etterpå.
Jeg er sterk som lever, som har klart alt.
Nei, jeg er ikke frisk. 
Jeg er skadet på mange måter.
Men jeg står oppreist og lever!
Det er ikke å være offer, kjenner det ikke slik.
Og jeg er stolt over å være i live, stolt av å leve 💜

#leve #livet #overgrep #vold #stoltavåleve #jeglever

5 års kontroll av hjernesvulsten 💜

#hjernesvulst #kontroll #sola #stråleknivbehandling #gammaknivbehandling

Det er alltid en sol bak skyene!

Jeg vet det!

På fredag skinte sola for meg.

5 års kontroll etter stråleknivbehandling av 

hjernesvulsten ble unnagjort for en uke siden.

Resultatet var bra!

Ingen vekst!

Alt så bra ut!

Jeg har kjent på redsel og angst siste uker.

Ikke litt, men mye!

Dette er ikke helt meg. 

Vanligvis er jeg optimist og positiv.

Har mye humor, galgenhumor om det trengs.

I forkant av denne kontrollen og i ventetid på svaret, så datt jeg ut av det meste.

Det er så mange vonde hendelser som har skjedd de siste årene og som skjer i livet mitt.

Jeg trodde denne "ekstradelen" i hjernen hadde vokst, det var bekreftelsen jeg ventet på..

Mange av symptomene var kommet tilbake.

Trodde jeg.

Det jeg ikke tok med i tankene, er alt det psykiske stresset som jeg har hatt i flere år nå. Det har ikke blitt mindre de siste månedene, det har kun vært økende.

Lettelsen var enorm når jeg forstod det var psykisk stress og ikke symptomer på vekst som var årsaken til alt jeg kjente på.

Nå er det ett år til neste kontroll.

Jeg har lovet meg selv å ta bedre vare på meg selv videre fremover.

Jeg har tatt altfor mye på meg. 

Må bli mye flinkere til å si nei, til å be hjelp når det trengs og forvente litt mer fra andre. 

Min kjære er alvorlig syk og tankene mine har hele tiden vært at jeg må gjøre alt jeg kan og mere til for at han skal ha det best mulig.

Når jeg selv blir psykisk utkjørt og stresset, 

lite med søvn og glemmer meg selv...

Jeg hjelper hverken mannen min eller meg selv på denne måten.

Jeg blir mere utsatt for sykdom selv og 

mindre muligheter til å hjelpe mannen min.

Og meg selv!

Jeg vil tro hjernesvulsten vil ligge i ro videre.

Jeg vil tro på en bedre dag i morgen.

Jeg vil tro på håpet!