onsdag 24. juli 2013
SKULLE ØNSKE DU VAR HER...
Dette er en "rar" kveld og natt
Et år siden du døde denne natta
Kjenner meg nummen
Trist og gråter - inne i meg
Kjenner meg alene i sorgen og savnet
Min kjære har nok med seg selv
- mener han selv
Er slik det pleier å være
- aleine med det meste
"Wish you were here"...
Det er minner - mange musikkminner...
Pink Floyd har jeg spilt mye etter du døde- din musikk...
Minnene er mange, klarer ikke helt å ta alt innover meg
Det er en vanskelig tid...
Mye sorg og smerte - må huske å smile...
Det meste blir et hakk lettere med smil
"Jeg skulle ønske du var her"...
Du er med meg i mine tanker - savner deg...
onsdag 17. juli 2013
Litt lei hjernesvulsten...
Jeg bli så lei! Frustrert!
Og ikke kan jeg gjøre noe...
Til langt utover dagen i dag,
hadde jeg voldsomt press og trykk i hodet.
Smertestillende tar ikke alltid den smerten
Bare til å stå på!
Og jeg prøver
På slike dager som den i dag,
Savner jeg mann min som den han var...
Nå må jeg ta alt selv, absolutt alt som skal gjøres tenkes på eller gjøres på...
Kjenner ansvar for alt aleine litt tungt nå...
Skjemavelde fra kommunen gjør det ikke lettere. Hadde jeg bare hvist om dette tidligere...
På mine vondere og tyngre dager som i dag, kan alt lett kjennes ekstra tungt og mye...
Vel, det er bare til å forsette og jeg forsetter.
Jeg kan ikke gjøre noe med svulsten i hodet mitt,
men jeg kan gjøre noe med det som er her og nå!
Dagene mine kan få et innhold som er best mulig.
Jeg vil ha det best mulig og da nytter det ikke å sette seg ned og ikke orke...
Blir sikkert en bedre dag i morgen 😄
Såkalte ta kveld og håpe på en bedre dag i morgen
tirsdag 16. juli 2013
DEMENS, - et ord som skremmer...
Det er tungt og trist
Sorgen river og sliter i meg
Legge meg ned å gråte....
Det hjelper meg så lite
Kan hende det hadde vært bra å gråte
Jeg kan ikke bli svak, kan ikke gråte
Må være den sterke her
Det som klarer det meste og helst alt!
Kjenner meg ikke sterk
Jeg ønsker meg mann min tilbake til slik han var, frisk og med...
Det har vært en ny dårlig dag for han i dag
Blir mye rot og surr da,- han virker svært forvirra til tider
Klarer ikke å få så mye med av hva som blir sagt eller gjort
Det er glemt med det samme som det er sagt
Alle spørsmål som han stiller gang på gang
Alt han lurer på om det er gjort eller ei
Det er spennende fremover, med undersøkelse om noen dager
Og helse teamet fra kommunen som skal hjelpe...
Blir det diagnose,- blir det demens diagnose?
Kjenner meg redd med tanken på demens
Legen tror det er demens...
Hvordan klare det?
Det er rart hvor mye som er mulig å klare.
Går bra, vil tro det😀
tirsdag 2. juli 2013
SORG, SAVN og mye etterpå klokskap...
"Bli hos meg" -
det var tanker for snart et år siden...
Du ble ikke -
om det var det du ville er uvitende
Det nærmer seg et år siden du døde
Fortsatt noe uvirkelig
Vondt
Sårt
Jeg savner deg så inderlig
Det er sårt når tanken kommer om å ringe deg...
Tanker og innskytelse om noe jeg vil fortelle deg - ting jeg vil si...
Det er for sent både å fortelle og si...
Jeg skulle gjerne ha sagt så mye mer
Skulle så gjerne hatt mer kontakt med deg
Lett å si nå i ettertid,- jeg skulle ha ringt og pratet oftere med deg
jeg skulle ha reist og besøkt deg oftere
Jeg vet det var vanskelig for deg å prate i telefon,
- det var godt de få gangene du klarte å prate en stund
Det var samtaler som gjorde oss begge godt,
vi fikk endelig snakke sammen da
Besøkene hos deg ble sjeldne, noen dager en gang i året
Det var så lite
De 60 milene mellom oss lå der som et enormt hinder
Vet jeg er heldig som klarte den ene gangen i året
Alt ble så mye mere trøblete når jeg ble mere syk
Godt å tenke tilbake og vite
Vi hadde et nært og godt søskenforhold
Du var min kjære storebror og jeg din lillesøster
Jeg sa til deg - "jeg er glad i deg"
Du sa det til meg...
I det vonde, i smerten og sorgen - jeg er takknemlig for alt det gode som var
Takknemlig for alt vi fikk oppleve sammen
Det vi fikk gjort sammen
Alle samtaler vi hadde, - de dype og alvorlige
- de lette, humoristiske og de som var om alt mulig...
Alt er historie, du er historie...
Det er en smertefull sannhet
Kjenner smerten fullstendig
Sorgen bor i meg
Jeg er ikke flink til å sørge
Til å tillate meg å sørge
Det har tatt uker og måneder før jeg har kommet så langt
Jeg vil tillate meg å sørge
Omgivelsene mener jeg skal være ferdig
Bare en bror - for mange er ikke det grunn nok til å sørge
- til at jeg skal bry meg...
Vi mennesker er forskjellige
For meg er min storebror sin død en stor grunn til å sørge
Han var min eneste og nærmeste egen familie
Jeg var og er så uendelig glad i han
Jeg skulle ønske han hadde fått mere tid her i verden
Slik ble det ikke
Jeg vil sørge videre
Minnes han med musikken som han likte så godt
Med de tingene som han likte så godt å gjøre
Jeg vil bruke den tiden som jeg føler for
Minnes og savne
"Du ble ikke hos meg" ...
Abonner på:
Innlegg (Atom)


