Den dritten har endra seg, rettere sagt vokst.
Pokker heller, det er ikke dette jeg vil. Har ønske om!
Jeg vil bare glemme den idiotiske svulsten og leve videre uten tanke for den!
Men om det er mulig? Se det, det er det delte meninger om!
Legene sier det må gjøres noe og det nå.
Det er et par måneder siden jeg fikk dette svaret, ble bestemt februar.
Det virket langt frem DA, det er det ikke nå. Det er kun få dager til!
Pokkers angst og pokkers svulst! En inmari dårlig kombinasjon!
Det har blitt bestemt, at jeg må ha narkose til behandlinga av svulsten.
Skal ha stråleknivbehandling. De aller fleste gjør dette uten narkose.
men pgs angsten og annet som er i min ryggsekk, så er det selvfølgelig narkose det mest fornuftige!
Men jeg mister kontrollen da og jeg har så inmari vanskelig for å klare det der.
Trenger rett og slett hjelp fra mennesker jeg kan stole på og som jeg kjenner godt som hjelp her.
Det skulle ikke bli så lett å få det til.
Han som står meg nærmest, bør ikke være med. Det blir for nært...
Og Vesla har et barn og ta seg av. Det burde gå greit å få hjelp med barnevakt.
Dreier seg om en time om morgen og et par timer om ettermiddagen.
Venninna til Vesla som var så høy på strå,
med at hun skulle være barnevakt og skulle både det ene og det andre.
Bare til å spørre!
Det var når Vesla ble aleneforelder.
Venninna har ikke vært barnevakt oftere enn det er skuddår omtrent.
Jo takk, det er gode venner!
Ikke blir hun spurt ofte og hun pleier å si nei.
Enten med det samme eller ombestemmer seg når dagen er der....
Denne gang er det en spesiell situasjon for oss.
Neida, det passet ikke helt!!! Hun skulle ikke noe spes, det bare passet henne ikke helt!
Jeg blir så frustrert og sint på slike mennesker.
Jeg prøver å hjelpe om det er noe og det gjør Vesla også!
Skal jeg blåse i hele svulsten, glemme den....
Da blir han Magne helt på styr.... Han tør ikke at jeg venter og jeg tør kanskj ikke selv heller...
Men dette blir mye styr! Og jeg klarer ikke sånt styr, det gjør meg sliten før jeg begynner på noe.
Jeg er sliten, så inmari sliten!
Sliten av at det alltid skal bli nye problemer og nye vanskeligheter!
Jeg tror jeg ønsker meg et A4 liv, et liv som er helt normalt vanlig. Uten noe som helst ekstra!
Uten angst og spøkelser som ikke vil la meg få fred!
Uten hjernesvulst!
Ja, når jeg først er i gang,-
tar gjerne uten smerter i kroppen, betennelser og annen dritt.
Skal jeg forsette? Nei, er vel ikke noe vits i det.
Livet er noe dritt og jeg blir bare så lei noen ganger.
Ikke fordi jeg ikke vil leve.
Men fordi det er med jevne mellomrom enkelte mennesker,
som skal forsure og gjøre ting litt ekstra vanskelig for sine såkalte venner!
Litt av noen venner!
ikke verdt en dritt!
