Livet!
Hva er det?
Vi puster og hjertet slår...
Enn så lenge...
Livet er noen ganger så kort,
altfor kort!
Kan det bli langt nok?
Jeg har ingen svar,
men jeg har mange spørsmål!
Spørsmål uten svar, som det kanskje ikke finnes svar på.
Jeg vet livet er skjørt.
Hvert et minutt, hver dag,
hvert et øyeblikk må taes godt vare på.
Kanskje skulle jeg har gjort mange ting anderledes.
Det er for sent!
Det nytter ikke å tenke tilbake på dagen i går eller året i fjor.
Grip dagen nå!
Jeg vet ikke hva dagen i morgen bringer.
Jeg kan prøve å fylle den slik jeg ønsker.
Noen garanti for dagen i morgen finnes ikke.
Dagen i morgen blir aldri den samme som dagen i dag.
Jeg vil for alltid forbli uten min bror.
Det er rart, det er merkelig...
Ennå et menneske som stod meg nær, borte for alltid.
Storebror valgte bort livet.
Han valgte døden.
Han valgte å gi opp!
Jeg kan tildels forstå han i all hans sykdom.
Men jeg kan ikke godta og jeg kan ikke være enig!
Det er ikke nødvendig for meg å være noe som helst.
Dette var storebror sitt valg.
Det var rart og uvirkelig å sitte ved sykesenga hans.
Jeg klarte ikke å godta, ville ikke godta.
Men han hadde gitt opp, han ville ikke mer.
Savne vil jeg og savne skal jeg!
Siste gang jeg snakket med storebror,
jeg fikk sagt alt som jeg følte for.
Jeg vet ikke hvor mye han hørte, om han hørte...
Hans siste ord til meg var: "Glad i deg"
Det var gode ord å høre,
det er gode ord å ta med meg videre.
Jeg hvisket til han: "vi sees snart igjen"...
Ikke vet jeg dagen, ikke vet jeg fremtiden.
Men jeg vet livet er skjørt.
En dag her, neste dag vet jeg ikke.
