Dagene bare forsvinner for meg,
uten at jeg klarer det jeg vil!
Eller det jeg burde ha gjort.
Formen er ikke på topp.
Kjenner meg sliten fra morgen til kveld.
Blir ikke uthvilt...
Nå har jeg hostet i over fire måneder.
Jeg håper på bedring,
men det har bare blitt verre.
Legen har bestil røngen av lunger m.m.
Jeg får litt katastrofetanker,
hva er det nå!
Kjenner jeg blir urolig og litt redd.
Redd det skal være flere steder med svulst/kreft.
Kjenner meg som den pysa nå.
Men jeg tror det er ganske naturlig å være litt urolig og engstelig.
Har timer til røngten om 2 + uker.
Hadde tenkt meg /oss på en ferietur.
Vet ikke om det frister med ferietur, om jeg skal på røngten først.
For to år siden var jeg til MR av hodet/hjernen,
et par dager før vi reiste på tur.
Da kom det telefon fra legen en morgen 2-3 dager etter,
med beskjed om tumor i hjernen...
Redd det skal bli en ny tøff telefon når vi er mange mil herfra...
Det blir neppe det, men redsel for det er her...
Og den vil nok bli her...
Enten blir det å utsette røngten, utsette turen eller
klare å takle røngten i forkant av tur...
Nå vet jeg ikke, lar det ligge noen dager...
Skal ikke ta noen forhastet beslutning,
for se litt hvordan jeg blir de nærmeste dager.
Skal nok finne et svar, som er best mulig...
Det er neppe fornuftig å vente med røngten,
men skal fornuften eller redselen for spøkelser få bestemme?
Jeg vet ikke her og nå!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar