Dagene er ekstremt tunge og tøffe!
Jeg sliter inmari med meg selv.
Sover en times tid om nettene.
Er utrolig sliten, skjør og sårbar.
Sykepleier kom uanmeldt innom i dag.
Ville ha med seg medisiner som jeg har.
Da har jeg kun dosett igjen,
med det jeg skal ha denne uka.
Et både og!
Medisinene er en slags forsikring for meg.
Joda, det høres kanskje rart ut....
Når jeg har medisinene har jeg en vei ut!
Ut av livet...
Til å slippe å være her, til å leve...
Uten medisinene slipper jeg å kjempe mot å ta....
Det er en utrolig pysete og feig løsning å flykte i medisiner!
Og en utrolig tøff løsning, da velger jeg bort det å leve!
Jeg velger da bort familien min og påfører dem mye vondt!
Jeg har absolutt ikke ønske om noe av dette.
Livet er tøft og vondt, i perioder er det ekstremt tøft!
Jeg vil klare å leve!
Det er bare så vondt å leve!
Psykisk er det som et stort digert smertehull,
som jeg ikke klarer å gjemme meg fra.
Det sluker meg så totalt!
Det blir til fysiske smerter som er så voldsomme,
føler behov for å skrike høyt!
Uro, angst vil aller helst styre meg...
Kjenner meg på randen til å miste kontroll...
Vil aller helst ut å gå i marka, til sjøen...
Jeg kjemper for å bli her og jeg skal klare det!
Jeg må og jeg vil!
Prøver å overhøre stemmene som kommanderer meg til å gå...
Prøver å overse han som følger meg, men som kun jeg ser!
Det er tungt og utrolig slitsomt å ha det slik.
Det er ingen "god følgesvenn" jeg har...
Han er ikke her...
"Mitt indre" ser og hører han som påførte meg så mye vondt over flere år...
Han som gjorde meg til sin slave...
Som påførte meg alle slag, all vold..
Som voldtok meg gang på gang..
Han som bare ble mer og mer voldelig...
For han var smerte en god ting, når han påførte meg...
For han var det opphissende og
for meg var det ødeleggende...
Kjenner meg ikke som noe menneske i dag, er ikke...
Jeg er bare rester av å være menneske...
Han har skadet og ødelagt meg både psykisk og fysisk for livet...
Han forsøkte å ta livet mitt ...
Og han forsøkte å få meg til å ta livet mitt selv den gang...
Jeg klarte på ett eller annet vis å overleve den gang...
Jeg skal kjempe meg videre her i livet
Jeg skal ikke dø
Det er utrolig vondt å leve,
vet ikke hvordan jeg skal klare livet...
Dø skal jeg ikke, kan ikke og vil ikke...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar