Tiden raser avsted og jeg forsøker
å henge med i alt som skjer...
Det er lenge siden jeg har vært her, lenge siden jeg delte tanker og hverdagen min.
Sommeren har vært som en lang berg og dalbanetur.
Jeg er ikke spesielt glad i å kjøre berg og dalbane.
Denne turen her har jeg ikke hatt mulighet til å unngå.
Når turen har gått både opp i berg og ned i daler, har det sine fordeler.
Det er ikke jevnt ned!
Jeg griper rundt alle turer opp.
Holder de positive opplevelsene og minnene frem.
Jeg har slitt i sommer, det har vært til tider enormt tungt.
Det blir alltid lysere og bedre, vil jeg tro... Håpe...
Blir ikke mye skrevet om sommeren her og nå.
Her nevner jeg kun om mann min som har hatt det så tøft og vondt.
Knallhardt til tider har det vært.
Det har vært så langt, langt nede.
Han har vandret i en slags tomhet, en slags tilstand alene i en boble.
Ingen god boble og ingen god tomhet.
Slitt mellom være så totalt elendig, sterk uro og dårlig søvn.
Matlyst og lyst til å ta del i ting var borte...
Livslysten var heller ikke stor.
Til slutt når det var som aller verst for han i sommer,
var han enig om å ta en time hos legen. Jeg ble med.
Det har vært prøver og undersøkelser.
Skal tilbake til legen sammen med mann min om få dager,
vi er veldig spent på MR bilder,- noe er funnet...
Håper selvfølgelig på "en bagatell"...
Fins det bagateller når de gjelder hjernen, vil være litt naiv nå :)
Vi kom oss gjennom sommeren og vi skal klare videre sammen...
Sommeren og alt med mann min har vært og er knalltøft.
Har selvfølgelig satt meg selv til side, hvor lurt det enn er...
En ting om gangen, eller noe sånt.
Jeg makter ikke mere nå.
Sover snart ingenting om nettene, blir minimalt med søvn og hvile.
Får tilbakemelding fra lege/sykepleiere om bekymring for min helse.
At jeg må tenke mer på meg selv...
Det er ikke lett og ikke det som er viktigst for meg nå.
Har utsatt egen kontroll av hjernesvulst og
utsatt videre behandling/terapi ang PTSD - det psykiske.
Det er bare ikke krefter til mer i meg akkurat nå...
Nå prøver jeg å nyte litt av fine høstdager, i alle fall å se de er der.
Jeg jobber, det er en slags livbøye for meg. Redning.
Joda, jeg holder meg flytende og jeg vil klare det videre.
Mye, mye mer kunne vært skrevet om de siste måneder og uker...
Det har vært og er så mye...
Nå ble det noen ord her, en mini oppdatering- jeg er her!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar