Endelig kontrollen er over!
Ja, det er jo slik det føles.
Blir en stor greie som hoper seg mer og mer opp i forkant.
Mye følelser og spenninger.
Uansett hvordan utfallet av kontrollen blir,
det er som en total utladning .
Tomheten og slitenheten er total!
Jeg ble kalt inn til kontroll i fjor høst. Klare ikke å få tatt den kontrollen da. Det var mye rot med hvor MR skulle taes og det ble mye rot med datoer. Jeg hadde ikke krefter til å så mye da.
Mann min sleit ekstra mye på den tiden, det gjør han fortsatt.
Litt roligere nå, men det krever mye av meg også.
Det ble ti måneder siden forrige kontroll nå.
Det var helt greit!
Jeg har hatt en god følelse, trodde hjernesvulsten var krympet.
Var nok ønsker og håp så store som fjell :)
Den var ikke blitt noe mindre, men ei heller større.
Ikke noen endring, det er jo positivt.
Selv om jeg ønsket og håpet den mindre.
Lege/kirurg håpet og trodde den ville ha krympet noe...
Fikk tilbud om ny kontroll om seks måneder.
Ba om å få vente i tolv måneder.
Den ble godtatt, men skal ta kontakt om jeg kjenner noe...
Lege/kirurg er obs på at hjernesvulsten kan begynne å vokse på nytt.
Jeg vil ta det om det skjer.
Nytter ikke å engste seg og gruble på forhånd.
Hjernesvulsten er uforandra.
Jeg vil derfor tro gammakniven var noe nyttig.
Gammastrålene er fortsatt noe virksomme.
Kan hende jeg med en porsjon flaks for ennå bedre nyheter neste gang!
Må bare være positiv og tro på det!
Nesten litt som å tro på julenissen, men det gjør jeg ikke :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar