MASKER...

Maskene er mitt ytre, mitt ansikt utad
Vet ikke om det er mulig å være uten masker...

I mange år har jeg hatt masker for om verden 
og for meg selv
Det er som følelser og mye av meg er innkapslet
borte på en måte

Jeg klarer ikke å kjenne egne følelser i mange situasjoner
Klarer ikke å vise mitt egentlige jeg...
I enhver situasjon skal og må jeg klare det som er der og da

Også i behandling situasjon klarer jeg ikke la masker falle
Klarer ikke å vise min utilstrekkelighet
Min sårbarhet, frustrasjon og nedforhet
Min angst, smerte

Hvordan skal da en behandler klare å hjelpe...
Jeg vil slippe litt på maskene
det er ikke så enkelt...
Maskene er blitt meg og jeg er blitt maskene...

Jeg må og vil klare å la maskene fare
litt etter litt må det bli mulig
Jeg har ingen trylleform som får maskene til å falle
Med øvelse og ved å tørre skal det bli mulig
Det kjennes som jeg skal hoppe veldig høyt
På en måte er det  akkurat det jeg skal...

Ny time hos behandler om drøye to uker
Mitt mål da skal være å ha litt færre masker på
Klare å åpne litt mer...