Det er smertefult å savne
og å være glad i...
Livet gir og døden tar...
Slik er livet
og jeg ser ikke meningen med det nå
Han skulle ikke dø
Det var intet for meg å gjøre
Det var vondt og trist å sitte med han den siste dagen
Var han redd og hva tenkte han da...
Jeg ville så gjerne ha kontakt med han...
Sykdommen tok sitt og døden ennå mer...
Jeg snakket med han og ville tro han hørte
Mine sist ord til han var
"Vi sees snart igjen"
Ville tro det ikke var den veien det skulle gå
Ville så gjerne tro det ville snu...
Det ble ikke slik
Det var som han hadde gitt opp
Ville ikke leve mer...
Han var sliten av all sykdom
Forstår han
det var et tøft og vanskelig liv for han
Mine følelser kan ikke se det likt
Savnet er stort og inderlig
Vi kom så ekstra nær hverandre de årene han var syk
Daglige timelange telefonsamtaler
Han var redd og alene
Forstod ikke eller ville ikke forstå hva som skjedde
Det gikk så fort
Fra frisk og veldig oppegående ung mann
og til en forsatt ung mann som behøvde hjelp til alt
All evne forsvant etter hvert
Han var redd for å bli det han kalte grønnsak...
Det var der han var i ferd med å ende...
Han fikk slippe å oppleve å bli totalt der
Men den siste tiden før var det mye han måtte gjennom
Mange terskeler å passere
Fra krykker
til rullestol
Fra hjemmesykepleie
til sykehjemspersonal
Fra handlehjelp
til matehjelp
Fra vaskehjelp
til kle på hjelp
Det å ikke klare noe som helst selv var en stor sorg
og frustasjon for han
Den dagen han ikke klarte å gå på toalett alene
eller tørke seg på noen måte
Det var så uendelig tøft for han
Når han ikke klarte å spise selv
kjøre rullestol selv...
Jeg unner han å få slippe alle smerter og alt vanskelig
Men jeg savner han så indelig
Vi skulle ha mange år som søster og bror
Min siste bit av egen familie
Spiller musikken hans og minner
Glad i deg for alltid
Vi sees snart igjen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar