lurer på hvorfor noen er som de er...
Og er glad fordi vi mennesker er ulike!
Våre naboer Solveig og Karl gjennom mange år,
flyttet i leilighet tilpasset eldre og syke på nyåret.
Glade var vi på deres vegne,
selv om det var tungt å miste
så gode naboer som de har vært.
Heldigvis har det vært igjensidig.
Selv om det har vært en aldersforskjell på 40-50 år mellom oss,
har vi hatt et særdeles godt naboforhold.
Vi har passet hverandres hus i ferier og slikt tidligere.
Gått på besøk til hverandre ofte.
I seinere år når våre naboer ble eldre og skrøpelige,
ble det naturlig for oss å stille opp og hjelpe
med det de trengte hjelp til.
Vi hadde mer enn nok selv å gjøre, både med hus og hage.
Mann min arbeidet og vårt barnebarn trengte oss mye.
Og andre familienmedlemmer av oss behøvde noe hjelp og støtte.
Pluss mine egne sykdommer.
5 voksne barn som er på min alder eller eldre enn meg har vår naboer,
alle gift og friske.
Mange voksne barnebarn, ca 15 boende i nærheten.
Våre gode naboer fikk hjelp av dem til å handle en gang i uka det siste året de bodde her.
Og litt med husarbeid eller lign om det var noe spesiellt.
Hjemmehjelp og hjemmersykepleier hadde våre naboer,
det var de som tok det aller meste.
Hagen var våre Solveig og Karl svært glad i,
men klarte ikke å gjøre noen selv etter hvert.
Og de voksne barn og barnebarn hadde ikke tid
eller kanskje rettere sagt gadd ikke, - de gjorde nok mente de.
Vi bodde jo ved siden av, var da naturlig at vi klipte plen
og holdt det ok der,- mente familien til våre naboer.
Og så vi gjorde, vi ville glede våre naboer.
Og de ble like glade for hver gang vi hjalp med hage eller andre ting.
Når våre naboer flyttet, snudde de voksne barn tvert om!
Nå var vi plutselig ikke noe annet enn luft!
Vi skulle tydeligvis ikke bry oss og det gjorde vi ikke.
Vi var kun interessert i at Solveig og Karl hadde det bra på nytt bosted.
Datteren Signe som tror hun er noe veldig viktig,
ble slik etter hun fikk jobb på kontoret hos ordføreren i Bergen.
Signe var svært så kvass i svaret når jeg spurte om alt var bra med våre naboer på nyåret.
Da var de blitt flyttet på sykehjemmet, uten at vi fikk høre noe.
Vi ble engstelige for Solveig og Karl,
når lyset stod på døgnet rundt og vi ikke oppnådde kontakt.
Tidligere ringte Signe meg for å få meg til å gå over til foreldrene,
om det var telefonen der hun ikke fikk svar på eller
om det var ting som trengtes hjelp til.
Da var jeg/vi greie å ha....
På telefon på nyåret fikk jeg klar beskjed om å ikke bry meg!
Folk snur brått.
Jeg ble ganske sjokkert og lei meg.
Etter hvert som månedene har gått, er det naturlig å selge et tomt hus.
Og nå har sønnen Kåre behandlet oss som luft.
Nå er huset tydeligvis ryddet og vasket ned.
Blir vel lagt ut til salg i neste uke.
I dag var sønn Kåre på inspeksjon fortalte en annen nabo oss.
Vi har valgt å la være å se så mye den veien,
selv om huset ligger veldig nært.
Det er tydeligvis galt av oss å se den veien, om de er her.
Da fyker dører og vinduer igjen med et smell.
Ikke er jeg interessert i hva de gjør eller snakker om,
vet ikke hva de tror.
Tror de kanskje vi lytter og spionerer på dem :)
Nei, langt i fra.
Ikke har vi noen som helst interesse av det og
ikke hadde jeg orket å bruke krefter på det!
Men "den gode" Kåre var flott i dag,
en hauv med hageavfall som de hadde liggende i hagen der.
Det var hageavfall etter busker som var klipt ned i den hagen,
det kastet Kåre over til vår plen!!!
Er det mulig!
Skal sikkert se bra ut der borte,
blir vel folk fra eiendomsfirma og visning etter hvert den kommende uke.
Men å bare hive det over til oss?
Den var drøy!
Skulle ønske jeg hadde hatt ork og krefter til å gjøre noe med det.
Hiv det tilbake sa dattera mi :)
Jeg orker ikke bråk, ellers var jo det en artig tanke :)
Joda, må prøve å ta alt med humor:)
Når mine foreldre ble eldre og flyttet, ble faktisk tre ganger etterhvert,-
vi gav hver gang info til de nærmeste naboer om hva som skulle skje.
At vi skulle rydde og selge,- og også når det skulle legges ut til salg.
Den eneste grunnen til at vi her i nabolaget forstår det,
er en stor container har stått utenfor å blitt fullere og fullere av møbler og ting...
Og at de voksne barn og barnebarn har vært her daglig!
Tenk om de hadde vært litt oftere her, mens våre naboer bodde her.
Da var det kun snartur innom for å levere varer eller kanskje de ble en havtimes tid.
Det var hver fredag, sjeldent det var noen av den store familien innom ellers.
Ellers er terrassen på det nabohuset kun 3 meter fra vår tomt,
mente det var 4 meter det skulle ha vært.
Burde ha tatt fatt i det også, men jeg merker jeg er syk.
Jeg har ikke krefter til ting...
Og alt som har skjedd de siste månedene i forhold til de voksne barna der
og måten de har behandlet oss på!
Det har vært så mye, mye mer enn de små drypp jeg har skrevet her.
Det har også tappet meg for ennå mer krefter.
Blir godt å bli ferdige med slike barn som Kåre og Signe,
når huset blir solgt!
Men Solveig og Karl var gode naboer,
som jeg savner og forsatt er glad i!
Hvordan kan så gode, snille og fine mennesker,
få slike drittsekker til barn som f.eks Signe og Kåre...
Jeg skulle gjerne ha reist bort på ferie eller lignende,
før denne ryddinga i nabohuset startet og
før vi har fikk "all dritt "fra dem...
Desverre hviste vi ikke om dette, vanskelig da....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar