Jeg er trist og det er ikke noe ok dager...

Sliten!
Sliten av å ha vondt,
sliten av å være syk.
Sliten av all usikkerhet og utrygghet!

Når jeg blir så totalt sliten som nå,
blir jeg trist og nedfor.
Deprimert kanskje...
Samtidig orker jeg ikke å ta kontakt,
be om hjelp for å få det bedre.

Vil ikke være til bry?
Eller jeg orker rett og slett ikke å ta kontakt.
Jeg har hatt to legetimer, har avlyst begge.
Jeg har rett og slett ikke hatt krefter til å gå,- til å gjennomføre dem.
Burde ha tatt dem...

Jeg går å kjenner på ting som har endret seg og som har forverret seg.
Det er jo lite fornuftig å droppe legetimer da...
Men det ble slik....

I dag skal jeg prøve å pusle litt ute i hagen.
Blomster og hage pleier å gi meg glede...

Satser på en bedring ved å være litt ute.
Tulipanene må klippes, det har vært mye vind og tulipanene har fått juling.

Blir nok bedre, både hodesmerter og smerter ellers....
Jeg vil ikke gi meg for smertene,
vil være som en trassig unge,- overse smertene,- jeg skal klare!

Ut i hagen nå!
Glemme svulsten i hodet,
glemme alt som kjennes altfor jævlig ut  ++++++

Være positiv og glemme .....   :)