IKKE NÅ IGJEN!

Jeg vil ikke nå igjen.
Det eneste jeg ønsker er en eneste solskinnsdag.
Dagen er vond.
Det var ikke sånn det skulle være.
En skyfri himmel.
En problemfri time
Er det for mye å be om?
Jeg vil klare å leve og jeg vil ikke bli dratt ned nå igjen!
Min kjære?
Jo, min kjære.
Hvorfor må det være slik?
Jeg sliter og jeg vil helst skrike!
Kan ikke det, må ta hensyn til han.
Han må ikke bli mer nede enn det han er.
Føler på en måte min skyld, fordi han er så mye nede.
Det er belastende med meg som syk både fysisk og psykisk
Jeg forstår det og jeg hører han si det.
Jeg prøver å holde alt jeg strever med vekk fra han.
Er redd for å gjøre det ennå vanskeligere for han.
Mine smerter, trykk og press i hodet tier jeg om
Vet han vil bli mer deprimert og ennå lenger ned av det.
Min angst og min redsel må bli min alene.
Både for min kjære og for dagen i morgen.
Jeg håper og ønsker det blir en bedre dag for han har morgen.
Ikke en dag som han ikke orker livet...
Min egen sykdom og angst vil og må jeg fortsette med å skyve vekk.
Vet ikke hvor lenge jeg klarer.
Må det!
Det skal og må gå.