ORD SOM KVELER
ORD SOM GRIPER I MIN REDSELORDENE provoserer
Provoserer fordi det er så mye du HAR
LIVET det er ikke en ferd på rosenrøde skyer
FORSTÅR du har det vondt
DET er IKKE nok
Vondt langt inne i sjela mi og kanskje ennå lengere om det er mulig
Min kjære, skulle ikke ha vært her...
SKULLE IKKE HA VÆRT HER = SKULLE IKKE HA VÆRT FØDT
SKULLE IKKE HA LEVD = det er å se døden som et alternativ
Det blir så totalt vrangt og vondt langt inn i sjela mi
Så totalt FEIL
Han som står ved min side, han jeg deler livet mitt med, elsker og som elsker meg
Han sier disse ordene
Kjenner meg provosert
Lar dette styre meg en kort stund
Jeg får sagt hva jeg føler og kjenner på når ordene hans ble sagt
Ser han reagerer på min reaksjon
til han har glemt det...Er som mitt indre skriker et skingrende skrik
i taushet
Av redsel, angst
Av smerte
Jeg prøver å hente fram i meg,
styrke, krefter, tålmodighet, humor...
HUMOR den MÅ fram
De andre tre må og frem
Har jeg noe igjen...
Mange tanker svever rundt i meg
mange spørsmål...
Elsker, elsker ikke...
han sier han elsker
hvorfor da ikke skulle vært her...
Ikke alltid svar å finne
vet det når jeg selv har vært der...
Det er det som er rart og underfundig med oss menneske her i livet
Gang på gang
jeg tror det ikke er mulig å klare mer...
Vet ikke hvordan hvorfra hvorfor
Krefter og styrke kommer opp i meg
Klarer så mye som så umulig ut
Tror krefter og styrke kommer til når jeg kommer i de forskjellige faser
av smerte, fortvilelse, redsel, angst, sykdom og sorg
Mange ting, mye mer enn det som kan nevnes...
Kommer i GJENNOM gang på gang
Både det som kunne se mulig ut og det som så helt håpløst ut
SKAL klare dette og
Jeg må være sterk for min kjære, støtte og hjelpe, oppmuntre
OG passe på...
DET GÅR BRA
MÅ DET
Vil klare å være sterk denne gangen og
Vet bare ikke hvordan være sterk for egen del
For egen sykdom
DET GÅR BRA
VIL DET

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar