Dagen har blitt kveld, eller rettere skrevet natt!
Jeg har brutt mitt eget løfte gang på gang i dag!
Det var så mange ting, jeg ville få gjort i dag,- ville klare!
Joda, jeg har fått handlet og gjort diverse kjøp som var nødvendig...
Kan ikke la verden stoppe opp for meg/oss!
Ikke bare på grunn av en hjernesvulst!
Kjente det når jeg var på posten, var et par ting som måtte sendes.
Var en en slags krakk der, det var godt å sette meg ned der :)
Jeg hadde ikke lyst til å reise meg, var bare så dønn sliten...
Der og da ante jeg ikke hvordan jeg skulle klare å gå videre..
Selvfølgelig, må bare bruke viljen. Og så jeg gjorde!
Svimmelheten og smerter i hodet økte for hvert minutt i en periode.
Min kjære var med, hadde ikke klart det alene.
Jeg klarte til og med å være med på matbutikken å handle litt der.
Det var så godt å komme hjem :)
Men det var ikke pause å få, ikke pause jeg kunne ta...
Måtte rydde matvarer på plass i kjøleskap, frysern...
Deretter måtte jeg legge sammen rent tøy som hang på gjesterommet
og gjøre det rommet klart.
Hadde lovet meg/oss bort som barnevakt fra i ettermiddag og
til utpå dagen i morgen.
Hvor klokt det er, er litt uvisst....
Nå sover barn og det er stille, godt stille :)
Det har vært krevende timer, mye ståk, mye "mas"...
"Hundreogørti" spørsmål om alt mulig hele tiden..
Har spilt spill av ymse slag sammen med barn og vært sammen...
Det kjennes som hodet mitt holder på å revne,
har regelerett spist smertestillende og "alt annet" i kveld.
Joda, kos med barn her,- men skulle ønske egen form hadde vært bedre!
Og jeg skulle ønske min kjære hadde vært lysten til å ta litt mer del!
Lett for han å si ja til barnepass.
Han dumper ned i godstolen foran TV etter handletur.
Jeg rydder, lager mat og tar meg av barn.
Tror ikke jeg vil si ja til barnepass, når jeg vet det er andre ting samme dag...
Og om min kjære sier ja, da får han jammen ta den delen også!
Veldig glad i min kjære, men noen ganger kan jeg bli en smule irritert!
Nesten litt sur... Nesten litt småsint,- om jeg bare hadde klart det...
Konklusjonen på dagen er: ta vare på egen helse og
si ikke ja til mer enn jeg klarer!
Et ønske, en ønskedrøm: skulle gjerne ha "ploppet" ut hjernesvulsten!
Jeg har ikke tid, har ikke tålmodighet!
Og jeg har ikke mere krefter til å ha smerter, til å ha det vondt!
Og jeg tør ikke å ha hjernesvulst!
Pokker, jeg ble ikke spurt...
Må bare godta, slik er det...
Skulle bare ønske jeg kunne ha fjernet den...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar