Hjernesvulst er ingen hindring,- eller ?

Kjenner meg sår, trist og en smerte...
Full av følelser....
En sang, noen ord, kan sette i gang så mye....

En fin og stille sommerdag, var en del av teksten i sangen.
Tankene gikk tilbake til ei hytte vi har ofte reist til langt inne i skog.
Med et vann like nedenfor hytta, med båt som vi pleier å ro turer med.
Stillheten der og roen der,- den er unik :)

Når kvelden og natta kommer er det ikke eneste lys å se!
Vi er helt alene der, bare min kjære og meg!
Det er så uendelig godt!
Være alene, ingen krav eller ingen som forventer noe som helst!

Nå er snart 3 år siden vi var der sist.
Det er så fint og ensomt langt der inne i skogen.
Etter jeg fikk påvist hjernesvulst, har ikke vi reist dit.
Vi har vært for usikre på hva og hvordan alt ville bli fremover.
Jeg har etterhvert som tiden har gått, merket mer og mer plager....
Min kjære blir redd og er redd.
Han har ikke turt å være så langt inne i skogen, med litt dårlig mobildekning.

Det er ikke rett når hjernesvulsten skal styre livet vårt så fullstendig!
Vi har gledet oss til denne freden og roen.
Til denne idyllen langt vekk fra andre. Kun med skogen som nabo!
Bor med naboer "tett innpå" oss, da er det godt å komme til hytta :)
Vi er glade i naturen, glade i stilheten og roen. Med skogen som nabo!

I år har vi bestemt oss for ny tur til hytta!
Jeg har hatt hjernesvulstdiagonosen i 1 1/2 år nå.
Vi og jeg kan ikke la den diagonosen stå i veien for mer enn nødvendig.
En del hensyn til at jeg har hjernesvulst, må jeg ta.
Jeg VIL LEVE, jeg vil gjøre det som er bra for meg, for oss!

Det gjelder ikke bare hytta, det gjelder også i det daglige!
JEG KAN IKKE GI MEG!
Jeg må klare å takle å leve med hjernesvulsten.
Jeg vet ikke alltid hvordan klare, men det må være mulig...
Enkelte ganger når alt ser helt håpløst ut, når smerter og alt er for jævlig!
Da er det lett for å komme over i tankegangen på å gi opp! Dø!
Men det har jeg ikke råd til!

Jeg vil leve, jeg vil vite hva som skjer i morgen!
Og dagene videre fremover!

I mellom tiden bare håper og ønsker jeg, at gammakniven hjelper meg!
Ventetid er alltid tung og lang, men jeg vil tro det blir et positivt svar!
Og i mellomtiden må og vil jeg leve! På en best mulig måte.
Uten  å la meg hindre mer enn nødvendig av hjernesvulsten!