Sol og stille...
Til og med vinden tok en pause i dag.
Godt å være ute.
Godt å sitte i solen å kjenne den varme.
Det er så absolutt vår!
Jeg har raket litt ute i dag, -
ryddet litt i hagen.
Det er mye å ta fatt på.
Men det var helt greit.
Ønsker meg mange slike fine dager.
Kjenner jeg lever på en slik dag, å være ute og kjenne det er bra :)
Gleder meg til å se blomstring i hagen når det blir mer vår og sommer.
Det er mye å glede seg til, både i hagen og ute i naturen.
Vil jeg klare å gjøre det jeg trives med ute i hagen denne sommeren?
Jeg tok det rolig i dag,
ingen hard fysisk arbeid.
Lett raking i rolig tempo.
Men....
Trykket og presset i hodet kom,
det ble helt vanvittig i perioder.
Og smertene som gjorde at jeg svimlet og hadde mest lyst til å skrike.
Jeg er sta, sta som et esel :)
Vil ikke gi meg på grunn av hjernesvulsten.
Jeg kan ikke gjøre noe får å få den til å forsvinne her og nå.
Derfor må jeg klare å leve med den!
Og jeg har et håp,
et ønske om stråleknivens gammastråler gjør en god jobb!
Neste år er jeg god som ny?
Det aller største ønske,
er å få hjernesvlsten krympet til ministørrelse :)
Aller helst borte....
Neida, jeg tror ikke på under, julenisse eller noe sånt...
Om svulsten ikke vokser mer og ennå bedre krymper litt,
det haddde vært som den største gave jeg kunne få :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar