Jeg ville dø, men livet er bedre!

Det er fasinerende,  fossens buldrende stryk ...
Jeg har ofte følt en tildragning mot fossen og dens mektige stryk.
Det er enorme krefter, utenfor vår kontroll.

Fossen gir meg en slags indre ro,
kanskje er det noe med den kraften fossen har...

For mange år siden hadde fossen en annen tildragning på meg...
Den gang var det: Hopp og alle dine vanskeligheter er over!  
Men ville mine vanskeligheter være over?
Jo, på en måte om jeg hadde lykkes i å ta livet mitt....

Men jeg hadde tapt så mye, mye mer!
Jeg hadde ikke fått vite noe om hva fremtiden ville bringe...
Det er mange år tilbake nå.

Jeg er i dag glad fordi jeg lever og jeg vil forsette å leve!
Jeg vil ikke bare være i live,- jeg vil leve!
Og jeg jobber for å få dette til på en god måte, til et best mulig liv!

Om jeg hadde drept meg selv den gang,
på den tiden som tankene og dragningen var som verst....

Alt jeg hadde gått glipp av...
De fine turer og opplevelser min kjære og jeg har hatt sammen.
Alle de gode hverdager, de gode timene som har vært på mange måter...
Konfimasjon til egne barn, runde dager som har vært feiret i familien.
Barnebarn :)
Lykken er "å låne" barnebarna noen timer, en dag eller to....

Det er så mange, mange gleder jeg vil ha med meg i livet!
Så mange opplevelser!

Jeg sleit i lang tid med dødstanker,
klarte ikke å leve med fortiden min og jeg klarte ikke å leve med meg selv!
Begge deler var det kun en vei å komme bort fra, - som jeg da så...

Det nytter ikke å rømme fra meg selv, ved å dø.
Jeg hadde da gjort mine kjære så ubegripelig vondt.
Jeg snudde tankegangen min og den holder jeg forsatt fast på.
For meg er det en pysete og feig løsning å skulle drepe meg selv!
Jeg vil ikke være den som velger en slik vei!

Nei, livet er ikke alltid "dans på rosa skyer"....
Den delen er det meget lite av!
Men jeg gleder meg over de små og større gleder i hverdagen.
Jeg prøver å se positivt på livet,
være opitmistisk!
Bruke latter, selvironi og mye humor i dagene!

Hjernesvulst, det posttraumatiske og alt annet forsvinner ikke...
Men jeg lever dag for dag,- og jeg vil leve og le!
Nå kikker sola frem fra skyene og det er godt å leve!
Det er godt å være meg!