allikevel føles det som en lang tid...
Forsatt våkner jeg om nettene og har drømt ...
Kan forsatt kjenne den enorme smerten
med lokalbedøvelsen i hodet,
som ikke traff rett....
Og jeg blir forsatt kvalm,
med tanke på når rammen ble skrudd fast på hodet.
Ja, det er allerede fire uker siden jeg var på sykehuset.
Jeg trodde ikke på forhånd, at jeg ville være sliten både psykisk og fysisk så lenge og så mye!
Dette har litt vært nedtur!
Jeg prøver alltid å se glede og det positive i de forskjellige situasjoner.
Strever ofte med å få det til, det er ikke hver dag jeg får det til.
Slik har det vært i disse fire ukene.
Jeg rydder og sorterer bilder nå.
Det krever ikke så mye krefter og jeg kan ta litt og litt.
Og det opptar meg, det er en god ting!
Det er viktig å gjøre ting jeg har glede av!
Viktig å ha det koselig og nyte dagen i dag best mulig.
Hva hjelper det å skulle kave etter å få gjort mest mulig?
Svært lite og ingenting!
Joda, jeg vil ha det brukbart rent og ryddig her.
Men det er ikke nødvendig å ha det helt strøkent her på alle måter til alle tider!
Dette er noe jeg vil ta med videre fremover.
Jeg har brukt altfor mye tid og krefter på å skulle ha det "strøkent"!
Det er viktig å nyte dagen i dag!
Gjøre ting som jeg har lyst til å gjøre.
Ting som jeg lenge har hatt lyst til å gjøre, men ikke hatt tid til.
Skulle jo alltid vaske, rydde m.m.
Nå skal jeg en tur ut sammen med Magne.
Det regner ute, vi har derfor bestemt oss for å ta en tur til et handlesenter.
Bare for å se folk og komme litt ut!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar