Håp!

Ute er det blå himmel å se mellom skyene i dag.
Slik føler jeg det er for min del og :)

Jeg våknet i dag uten voldsom svimmelhet og
det er litt mindre med hodesmerter...
Det er mest de vanlige hodesmertene, som legene ikke blir helt enige om hva de kommer av....

Det er kjedelig når legene motsier hverandre.
Hvem skal jeg da forholde meg til?

På sykehuset når jeg var innlagt,
ble det ment hodesmertene kom av svulsten....

Men kirurgen jeg har som lege på sykehuset,
sier den ikke kommer av svulsten....


Jeg har fått time til en annen lege på Nevro.avd på sykehuset i neste uke.
Den timen skal jeg ta og få en vurdering av en helt ukjent lege kan være greit.

I dag skal jeg til min vanlige lege.
Sist jeg var der var blodtrykket gått opp igjen. Håper det går ned snart...
Har ikke lyst til å endre medisiner på grunn av det...

Merker det er blitt vanskeligere å gå ut nå.
Angsten sliter mye mer i meg nå.
Det har vært og er en tøff runde dette.
Hadde vel vært rart om jeg ikke hadde fått reaksjoner...

Jeg blir forsatt fort sliten, det er ikke noen fordel psykisk.
Angsten kommer raskere da og jeg har mindre med krefter til å gå på...

Ute hører jeg fuglene som kvitrer.
Jeg må og skal klare å gå litt tur igjen, det er et klart mål!
Vil gi meg frist til søndag.... Da må jeg ha startet å gå tur igjen...
Vet det må bli små turer i starten, får kjenne på kreftene.
Angsten blir en stor utfordring, men jeg får bruke staheten min.

Jeg klarte meg gjennom operasjonen med strålekniv med kun lokalbedøvelse.
Legene, familie og "gode hjelpere" mente jeg måtte ha narkose får å klare dette.
Jeg brukte staheten min og klarte det!
Det var en stor seier!

Jeg føler et håp og en glede i dag.
Dette skal gå bra!
Jeg vil tro og jeg ønsker en god dag i dag!
Og jeg håper og vil tro, at svulsten slutter å vokse.
Vil tro på et vellykket resultat etter strålekniven.