Følger nissen med på lasset?
Vi har flere uttrykk og regler,
ofte er det absolutt noe sannhet i dem.
Jeg har lekt med tanken på å flytte.
Til en koselig liten plass, med ro og fred. En plass med lite folk.Eller en koselig leilighet, som ikke krever oppussing og arbeid hele tiden.
Dette handler ikke om å ville flytte, jeg trives her vi bor.
Det handler om å ville flykte fra alt det vonde...
Alle smerter både psykisk og fysisk.
Om å flykte fra meg selv kanskje?
Flykte fra hjernesvulst, fra hodesmerter og smerter i kroppen.
Fra alt det psykiske, angsten med mer...
Jeg vet like godt som alle andre, det hjelper ikke å flytte!
Det er umulig å flytte vekk fra egen sykdom.
Det er dette med at "nissen følger med på lasset"!
Selv om "gresset kan virke grønnere på den andre siden".
Jeg har flyttet 55 mil en gang tidligere, dette skjedde mye for å komme unna problemer og vanskeligheter som andre laget for meg.
Det hjalp da, men det var en helt annen situasjon!
Da var det andre personer som lagde det vanskelig,
men jeg vet ikke om jeg kan si det ble bedre etterhvert....
Det ble en ny og vanskeligere situasjon som "grodde" frem etterhvert...
Men dette er en helt annen sak...
Det er umulig å flytte fra egen sykdom.
Jeg må ta det som er og det som måtte komme.
Men jeg sliter med å takle usikkerheten og angsten i forhold til egen sykdom.
Kjenner jeg blir bare så frustrert og sliten, av å alltid skulle "ha" ett eller annet.
Stort ønske om "fri" fra all sykdom og plager, om det kun hadde vært en time!
Det er det ikke så enkelt!
Jeg prøver å glede meg over de små tingene.
I går så jeg pinnsvinet ute for første gang i år.
Duene har kommet tilbake her, de er nede ved foringsplassen vi har å spiser.
Sist uke var det hønsehauken som tok seg en rast like utenfor stuevinduet her.
Ute blomstrer krokusen, minipåskeliljene står med store knopper...
Det går mot vår, det er snart vår!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar