Det var kanslje derfor det ble så stor fallhøyde.
Syntes selv jeg var blitt litt sterkere,
mindre sliten...
Og jeg trodde det var mere som skulle til, før jeg ble altfor sliten igjen.
Der tok jeg feil!
Det ble en skikkelig nedtur!
Magne og jeg var ute å handlet litt mat, pluss en liten tur på apoteket.
Jeg kjente det ganske raskt, når vi handlet....
Følte behov for å sette meg ned, syntes ikke beina bar meg...
Jeg var bare så dønn sliten...
Og så kom smertene for fullt i hodet, pluss presset og trykket....
Var i elendig form når vi kom hjem.
Ble på sofaen og hvile. Sov i et par timer, det hjalp litt.
Spiser smertestillende og ikke orker/ klarer lite...
Blir så lei meg, kjenner jeg er blitt mer deprimert, mer trist.
Blir nok bedre, må ha tålmodighet får jeg høre...
Jeg er sliten av angst og sliten av smerter.
Sliten av usikkerheten.
Hva skjer i hodet mitt, med svulsten...
Hvile, hvile og atter hvile....
Dette er ikke meg, men jeg har ikke noe valg ser det ut til...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar