Forstår ikke hva det er eller hvorfor det er slik.
Har gått i flere dager å kjent på dette, som bare har blitt mer og mer...
Jeg prøver å ta dagene med et smil og med latter!
Og med humor og positive tanker!
Jeg kjenner meg så skjør,
ofte presser tårene på...
Jeg tar meg nær av det minste som
blir sagt,- bort i mot.
Det er vondt og trist når jeg har det slik og jeg trives ikke slik!
Jeg utsetter å legge meg, blir ikke bedre av å ligge våken å tenke.
Men jeg er såpass sliten ennå,
så jeg orker ikke å holde meg oppe så lenge utover natta.
Natta er min tid, var....
Jeg er glad i å være oppe om nettene, orker bare ikke nå....
Savnet stillheten og roen om natta.
Det å legge våken om nettene mye, er ikke godt.
Tankene vandrer sin egen vei, drømmene følger lett samme spor...
Kjenner smertene og presset i hodet, da får tankene sitt eget liv i dette...
Angsten gnager i meg, uroen gjør det vanskelig å holde seg i ro.
Hva skjer oppe i hodet mitt?
Hvordan går det med svulsten der, har den vokst noe mere?
Er det derfor jeg har økende trykk og smerter?
Kjenner meg sliten av all usikkerhet!
Jeg er helt ærlig litt redd!
Skulle så gjerne vite litt mere om hva som skjer....
Det å vente i måneder før jeg skal på ny MR, er ikke noe all right...
Først da får jeg vite om det har vært vellykket eller ei med strålekniven.
Det er også usikkerheten om jeg vil miste noen sanser,
det skjer i tilfelle først etter noen måneder.
Gammakniven eller strålekniven som jeg syntes er greit å si,
skulle uten vansker klare å dekke eller innkapsle hele svulsten.
Det var dette kirurg Bente sa på forhånd.
Nå ble det ikke slik.
Svulsten ligger langt inne i hodet mitt og den ligger vanskelig til.
Dermed ble det ikke så stor prosent dekning som jeg ble forespeilt...
En ny uke starter i morgen, med nye blanke ark!
Håper og ønsker dette kan bli en god uke!
Denne uken som nå snart er omme, har vært en god blanding.
Det har vært nedturer og jeg har vært altfor sliten, min egen feil!
Jeg må klare å begrense meg mer, si nei og gjøre mindre!
Når jeg ikke klarer så mye, så må jeg ta hensyn til dette.
Det er ikke lett!
Jeg gjør det jo kun verre for meg selv med å holde på slik!
Dette må bli denne nye ukas viktige budskap for meg,
jeg må tenke på hva jeg klarer og heller stoppe litt tidligere,-
enn for seint!
Klarer jeg dette, er mye gjort!
Da kan det bli en god uke, i hvert fall langt bedre!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar