Min kjære har det ikke helt bra i dag, det er vondt for meg og...
Ønsker alltid at han skal ha det bra.
Det er ikke lett å være pårørende, det er den biten som har innhentet han nå.
Han er trist og nedfor, rettere sagt deprimert?
Han har vært og er mye bekymra for meg.
Slikt tar på over tid og spesiellt når han går aleine med det,
uten å ha andre å dele med enn meg. Ikke bra.
Jeg har det ikke topp selv i dag.
Det var en vond og tung natt.
Mye tanker som ikke var så positive, redsel og angst er så tilstede om natten.
Jeg skal til samtale med en person innen off. helsevesen i dag, har ikke lyst.
Føler jeg er tom og ikke har noe å si i en slik samtale. Men skal ta den...
Kan jo hende det kommer noe positivt ut av det.
Føler jeg vil gripe hver mulighet får å få det bedre, men begge hender.
Det gjelder både psykisk og fysisk.
Min kjære vil prøve å ta en tur til en kamerat en av første dager.
Komme litt ut, få noen andre å prate med og "glemme" sykdom for en stund.
Dette pleier å være til god hjelp for han.
Dagen i dag, vil jeg jobbe for å få best mulig!
Det er et bra utgangspunkt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar