Alene, - tror det blir "rart"....

Om et døgn er jeg alene her!
Det tror jeg blir litt merkelig, litt rart....

Jeg har ikke vært alene mer enn få timer,
siden svulsten ble behandlet (fikk juling)...

Vet jeg må bli være ekstra forsiktig med hva
og hvordan jeg gjør ting, når jeg blir alene her.

De siste par dagene har sagt meg,
det er forsatt et godt stykke igjen til jeg har fått
tilbake kreftene.
Men det går fremover!
Med museskritt :)

I dag var det lite jeg klarte, vi skulle ut å handle litt.
Men jeg klarte knapt å holde meg på beina etter en liten stund.
Var bare så skikkelig sliten og vondt i hodet.
Det presset på....
Da var det godt å ha min kjære sammen med meg, som kunne hjelpe....

Tror det blir bra å være litt fra hverandre nå.
Savne hverandre er sunt!
Og det kan være bra å ha litt "fri" fra hverandre.

Tenker spesielt på han som har støttet og hjulpet meg på alle måter -
i ukene og månedene  som har vært...
Men jeg vet han er engstelig og redd for meg ennå.
Jeg håper han kan sklappe litt av for dette når han er på "ferie"...
Blir godt for han å være sammen med sin familie,
være sammen med barnebarn og barnn.
Pluss annen familie.

Jeg skal gjøre cdet jeg har lyst til, hadde jeg tenkt....
Kanskje få ryddet litt ektstra...
Kanskje litt i hage, litt på besøk...
Jeg vil ta dagene som de kommer for det meste..

Men nå er det pakke som det trengs hjelp til her :)
Kjekt!
Jeg kan hjelpe han litt og,- vi hjelper hverandre!
Utfyller hverandre :)