Jeg er i et "både og"!
Jeg sliter mellom å ville leve 110 %!
Men jeg har nok med det livet som jeg lever og.
Jeg klarer ikke å leve de 110%!
Jeg er syk og jeg vet det.
Det er ikke krefter til mere...
Men jeg kan savne og lengte etter mer...
Jeg lengter etter å ha det gøy en lørdagskveld!
Feste med venner - danse, le og ha det gøy!
Jeg vil leve!
Ikke bare leve, men kjenne meg levende!
Kjenne livet!
Ikke bare eksistere...
Sykdommen hindrer meg i så mye,
jeg "er bare her" så altfor mye.
Blir som mekanisk nikkedukke!
Lise sier hun må få lov til å ha et liv!
Et liv utenfor hjemmet.
Vil ha frikvelder og helger til å være med andre voksne, med venner!
Må få gå ut å på byen.
Ha det gøy!
Joda det unner jeg henne.
Skulle gjerne hatt det jeg og!
Hvor er det blitt av mitt liv?
Ergo jeg har ikke noe liv i Lise sine øyne.
Jeg har ikke hatt noe liv siden jeg var 16-17....
Det er "et hav" av år siden ....
I hvertfall mange år nå.... Alt er relativt!
|
| Legg til bildetekst |
Derfor er jeg her i mitt stille liv, uten å klare noe mer....
Og den som gjorde meg så mye vondt lever livet sitt!
Hva er en kort fengselsstraff mot mitt ødelagte liv?
Jeg sitter her og jeg lever.
Kanskje burde jeg være glad ford det og jeg er jo det!
Men inni mellom kommer tankene...
Det har ikke vært noe enkelt liv,
men det skal jeg ikke komme innpå så mye her og nå...
Men jeg lever, hjertet mitt slår og jeg puster!
Han klarte ikke å gjøre slutt på meg!
Kanskje er det allikvel jeg som på enmåte har seiret?
1-0 til meg!
Nei, 100-0 til meg!
Fordi mitt hjerte slår, jeg lever!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar