Det er meg det :(
Jeg bestemte meg for å ikke kjøre meg så ned og
bli så sliten.
Fort gjort å glemme....
Nei, ikke glemme.
Med besøk er det vanskelig å ta hensyn til egen sykdom.
Det blir ekstra av både det ene og det andre.
Nå har min kjære tatt med noen gjester ut på kjøretur og jeg er igjen med vesla og
gutten hennes her.
Det hadde vært godt å være her helt alene, hatt det helt i ro...
Stillhet!
Lengter etter stillhet....
Vel, skal klare dette, selv om jeg er farlig sliten allerde.
Hodet verker og det sprenger som py....
Svulsten sier hvile og jeg sier har ikke tid!
Nå er det tid for på lage til kaffe + is med bær.
Lettvint og godt!
Trenger det!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar