Det er tunge dager.Jeg klarer lite her,
alt er svart,-
men ikke helsvart.
Jeg ser lyspunktene, de små gledene.
Som en liten gul blomst som kikket frem mellom bladene ute i blomsterbedet.
En liten glede,
en liten solstråle.
Mye smerter og smertene har endret seg, blitt mer og "merkelige".
Jeg blir urolig, tenker nå vokser svulsten siden det blir mer smerter.
Men det kan være hevelse etter strålinga, vet jo det...
Burde kanskje oppsøkt legen, bedt om ny MR.
Akkurat nå orker jeg ikke.
Blir nok bedre i neste uke.
Den var for berolige meg selv, vil helst bagatelisere hele svulsten.
Kankje litt for drøyt, den blir ikke borte av den grunn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar